Frikjøring med Emil Leenderts
Bilde 1 - Portrett
Hva skjer med at vi har Alaska linjer i Norge a? Det visste i hvertfall ikke jeg da jeg vokste opp som snowboarder. Da jeg flyttet til vestover for drøye tre år siden var det litt som å bli slått i trynet av de stupbratte fjella og den vanvittige naturen. Plutselig fant jeg meg selv råkjøre ned snødekte fjellsider jeg trodde kun eksisterte i storfilm produksjonene til proffene. Og når vi først snakker om å lage film: «hvor vanskelig kan det være a?». Sånn hørtes det for øvrig også ut mellom et par kompiser en kald januardag inne i Jostedalen. Disse gutta hadde faktisk store planer på gang, for ikke å snakke om at de nå ønsket å ha med meg på disse ville prosjektene sine. Jaja… hvor vanskelig kan det være a?
Bilde 2 - Topptyricon, film av Trygg Lindkjølen
Hvilken linje skal du kjøre? Høyren, midten, venstren? Spenninga reiste seg lineært med nervøsiteten idet vi valgte hver vår stupbratte linje. Vi slukte høydemeter oppover hver vår renne, og kommuniserte over de skurrende walkies´ene. Det var stabil og fin snø, ingen tegn på ustabilitet, og vi skjønte fort at dette kom til å bli et skikkelig gønne-run. Kompisen min Trygg fortalte dagen før at å kjøre denne fjellsida føltes ut som å sleppe seg utfor et stup, og ja, det føltes nøyaktig sånn. Jeg slutta faktisk å bremse på et tidspunkt fordi det gikk så fort at bare det å sette brettet sidelengs kunne gått skikkelig gærent. Når jeg ser klippet i etterkant teller jeg knappe 20 sekunder fra topp til bunn. Dette skulle vise seg å bli de villeste shotsa vi fikk til filmen.
Bilde 3 - Walk the Walk, film av Jacob og Sofia Wester
Kulda beit tak i fingertuppene i øyeblikket jeg sto å tok dette bildet. Vi hadde allerede kjørt flere pudderlinjer denne dagen, folk var slitne. Jacob Wester var den eneste gira på mer løssnø, og tråkka derfor en helt sinnsykt lang og ensom boot-track opp den bratte fjellsida. Akkurat disse fotspora skulle vise seg å skape hele introen til filmen, etterfulgt av en den vanvittig pene solnedgangs kjøringa hans. Nettopp dette bildet var faktisk det siste bildet kameraet klarte å skvise ut av batteriet før det døde.
Tekst: Emil Leenderts
.png)
