Hva skjer når bærekraft møter virkeligheten i brettklubbene?

I Brettforbundets langtidsplan er bærekraft et strategisk satsningsområde. Vi skal ta vare på naturen vi leker i - og menneskene vi deler den med.

Brettsport skjer over hele Norge, året rundt. Vi følger sesongene, værmeldingene og forholdene, og bruker naturen der den er best: i fjellet, i havet og i byen. For å finne den ferskeste snøen, de beste bølgene og spots som trigger kreativiteten, må vi bevege oss mye. Kort sagt: Vi jakter alltid “de beste forholdene”. Og nettopp derfor har vi også et ganske stort ansvar for å ta vare på dem.
‍

‍

Men selv om Brettforbundet nylig har tatt i bruk Green Producers Tool for å få bedre oversikt over vårt eget klimafotavtrykk og at vi har begynt å dele bærekraftstips på nettsiden vår, så holder det ikke å bare bli mer bevisste og dele noen tips i ny og ne og håpe at klubbene våre blir miljøeksperter over natta. Det hadde vært praktisk. Men sånn funker det ikke.

Gode intensjoner er ikke nok

For hva skjer egentlig når bærekraft møter hverdagen i brettklubbene våre? Hvis bærekraft skal bli mer enn gode intensjoner, må vi forstå virkeligheten ute i klubbene. Hva fungerer allerede? Hva er utfordrende? Og hva trenger klubbene egentlig fra oss for å komme videre?

For å finne svaret på dette skjønte vi derfor fort at vi må gå direkte til kilden. Derfor er vi svært glade for at de tre masterstudentene Jesper Trulsen Vågberg, Per Størseth Andreassen og Eirik Silsand Gerhardsen fra Norges idrettshøgskole ønsket å bruke nettopp Brettforbundet og klubbene våre som case i et forskningsprosjekt om miljømessig bærekraft i norsk brettsport.

Resultatet? En rapport som har gitt oss et innblikk i hvordan bærekraft faktisk forstås og praktiseres i klubbhverdagen.

Det står ikke på viljen

Det første som møter oss i rapporten er heldigvis ganske oppløftende: klubbene ønsker å bidra. Og mange gjør allerede en innsats i praksis - gjennom eksempelvis gjenbruk av utstyr, samkjøring til aktiviteter og rydding av nærområder. Likevel peker rapporten på noe viktig: det er krevende å jobbe systematisk med bærekraft i en frivillig drevet hverdag der kapasiteten allerede er strukket langt.

‍
Tre barrierer går igjen

Når vi ser på tvers av klubbene, peker rapporten på tre hovedutfordringer:

1. Ressurser
Klubbene drives av frivillighet og ildsjeler. Når tiden går til å holde aktivitetene i gang, blir bærekraft ofte noe “i tillegg” - ikke noe man får jobbet strukturert med.

2. Manglende strategi
De fleste klubbene har ikke en plan for bærekraft, hvilket gjør arbeidet sårbart over tid. Tiltakene som finnes er ofte uformelle og personavhengige – og det funker, helt til ildsjelene er opptatt med nysnø i fjellet, bra bølgevarsel og oppholdsvær.  

3. Behov for tydeligere rolle fra forbundet
Klubbene ønsker støtte og verktøy, og etterlyser også tydeligere retning. Samtidig er det tydelig at dette må utvikles i tett dialog med klubbene – og ikke som krav ovenfra (en 40-siders manual sendt på mail fra forbundet kan med fordel unngås).  

One size fits all?

Et annet viktig funn i rapporten er at bærekraft ikke oppleves likt i snowboard, skateboard og surfing.

I snowboard handler det om snø, fjell og en vinter som ikke alltid er en selvfølge. For surferne er havet og kysten sentrum, hvor det kan gå langt mellom gode bølgevarsler og der forsøpling i havet er et faktum. Og for skaterne kan både regn, glatt asfalt og varme sommerdager sette en stopper for økta. Det betyr at bærekraft må forstås og tilpasses hver idretts egen virkelighet.

‍

‍

Veien videre

Rapporten gir derfor et ganske tydelig bilde: Det finnes både vilje og gode initiativ - men også strukturelle barrierer som må løses.

Derfor peker den også på noen klare behov for tiden fremover:

• Tydelig retning og realistiske mål  

• Lav terskel for å komme i gang  

• Tiltak tilpasset de ulike idrettene  

• Mer støtte og veiledning fra forbundet  

• Sterkere forankring i klubbene  
  

Blant forslagene er også å bygge videre på det som allerede fungerer, etablere en tydeligere bærekraftskontakt i forbundet og i hver klubb, tilpasse tiltak til idrettene og koble bærekraft til støtte og synlighet (gjøre det attraktivt å bidra).  

Det er imidlertid viktig å understreke at datagrunnlaget i rapporten er begrenset, og at kun et utvalg klubber har deltatt i undersøkelsen. Funnene gir derfor et viktig innblikk i situasjonen, men representerer ikke nødvendigvis hele brettmiljøet, og det kan være variasjoner i hvordan bærekraft forstås og praktiseres i ulike klubber.

Takk til NIH-studentene og klubbene som deltok

Vi ønsker med dette å rette en stor takk til studentene fra Norges idrettshøgskole og klubbene som deltok for et viktig prosjekt. Rapporten har gitt oss et langt bedre utgangspunkt for å kunne utvikle bærekraftsarbeidet vårt - og gjøre det enda mer relevant, realistisk og gjennomførbart for klubbene våre i tiden fremover!