REKRUTTEN

Hvor ble det av stillbildet i snowboarding? Tiden da et forsidebilde i et snowboardmagasin var noe av det største du kunne oppnå er så og si over. Bare et fåtall blader er igjen. På Instagram har et bilde levetid i noen hundredeler før du scroller videre, og du rekker ikke å tenke på jobben som ligger bak. Men heldigvis er det noen ivrige ungfoler der ute som vil gjøre noe med det.

En av dem er vi så heldige å ha på rekruttlandslaget. Vi har fulgt Emil Leenderts de siste årene og sett hvor gira han er, hvordan han har utviklet seg, hvordan interessen for fotofaget har økt og ikke minst hvor god han har blitt. Derfor gir vi han nå muligheten til å vise fram hvordan det er å være på rekruttlandslaget – eller «Rekrutten» om du vil. Navnet på bildeserien han skal levere gjennom sesongen har han fått velge sjøl. Framover vil du kunne blir mer kjent med neste generasjon landslagskjørere gjennom linsa til Emil. Men først noen ord fra fotografen sjøl:

Se første del av bildeserien i bunn av saken!

‍Hva gjorde at du fikk interessen for stillfoto nå som video har blitt så viktig?

Stillfoto har jo i større grad forsvunnet bak iPhone-clips og Instagram-edits, noe jeg synes er synd. Det jo gjennom fotografi at jeg ble ordentlig introdusert til snowboard, med store plakater på soverommet og gjennom klassiske blader som Playboard. Det er en utrolig fin måte å sette et nytt perspektiv på ting eller å skape en følelse. Jeg tror dette er en av grunnene til at jeg velger å ta stills.

Vi ser ofte bilder fra deg som har en mer dokumentarisk form enn action, street etc. Er det bevisst og hva er det du synes er interessant med denne formen?

Ja, det er ganske bevisst at jeg har et såpass bredt fokus.Trenger ikke nødvendigvis bare fokusere på glansbilder og fete triks, men også hva som skjer utenfor bakken og hva folka driver med på fritiden. Synes det er en kul måte å få fram samholdet i snowboardmiljøet på, og å kunne vise snowboardglede.

Du skyter også en del analogt og fremkaller bildene selv. Hva er det mest spennende med å gjøre det?

Ja, skyter både farge og svart-hvitt på 35mm film, som jeg fremkaller på badet nede i kjelleren. Det er ingen tvil om at det er mye jobb, men det er kanskje også det som får det til å føles som et håndverk. Det jeg liker med den analoge prosessen er spesielt de kornete svart-hvitt-bildene. Jeg synes dette i større grad får fram det tidløse med snowboard som en lifestyle og en kunstform.

Hvilke fotografer henter du selv inspirasjon fra, både innen snowboard og annen foto?

Jérôme Tanon er definitivt en av mine største inspirasjoner. Han tar helt sjuke snowboardbilder analogt, og lager enda sjukere prints i mørkerommet. Han har også laget to snowboardfilmer som er et must see: «The Eternal Beauty of Snowboarding» og «Zabardast». Utenom snowboarding henter jeg mye inspirasjon fra blant annet William Verbeck og Daniel Arnold.

Hva har du mest lyst til å vise fram i bildene fra turer med rekruttlandslaget?

Vil jo vise at vi er en bra gjeng. Vi backer hverandre, filmer hverandre og er stoka på hverandres vegne! For å få fram dette prøver jeg å se situasjoner som kommer og alltid være klar med kameraet rundt halsen. Siden jeg har fått såpass stor kunstnerisk frihet, kan jeg også være kreativ med blant annet lys og komposisjoner. Flere av de andre kjørerne er også ivrige fotografer, så vi girer hverandre opp slik at det blir utrolig gøy å ta bilder.

Det er veldig kult å få publisert første batch med bilder, og synes dette prosjektet er en utrolig god plattform for å vokse som fotograf. Kommer definitivt til å ta masse bilder framover samtidig som jeg satser på snowboard.

‍